Italiensk Jul og småting

Jeg er enda ikke sikker på hva jeg mener om italiensk julaften. Det er veldig lett å hoppe til tankegangen at norsk jul er bedre uansett, men jeg prøver også å se på det fra deres perspektiv siden de alltid har feiret jul på denne måten. 
Den 25 desember stod jeg opp, hoppet i dusjen og gikk for å spise frokost med familien. Før jeg fikk startet ville lillebroren at vi skulle åpne gavene så vi gikk opp å satte oss ned for å åpne pakkene som vi hadde kjøpt til hverandre. Jeg ble sittende igjen litt awkward å åpne gavene jeg hadde fått tilsendt fra Norge også etter at de andre var ferdig, haha.

Rundt kl 11 dro vi til kirken og var der i ca en time. Når vi kom hjem igjen begynte vi å gjøre klart til julelunsjen som jeg antar er det samme julemiddagen. Siden villaen som vi bor i brukte å være en fabrikk før bor det nå min familie, familien til søstera til faren min, foreldrene til faren min, de som hjelper foreldrene til faren min og en venn av faren min såvidt jeg har forstått. Uansett, vi dro alle sammen for å spise middag i besteforeldrene sitt hus. Julelunsjen var god, til tross for at jeg savnet litt ordentlig norsk julemat. Det var lasagne, pasta, kylling og andre småting. Det er liksom litt mer barnedåp mat eller noe sånt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan forklare det.

By far det teiteste som skjedde var at de fant stor logikk i å sette meg ved barnebordet. Jeg satt det med vertsbroren min som er 12. nevøen min som er 7 og niesen min som er 4. KOS med andre ord. Ikke misforstå meg, de er jo artige å være med alle sammen, men når jeg skal spise julelunsjen vil jeg gjerne kunne ha en sivilisert samtale med voksne istedet for å leke stein saks papir ved barnebordet. Etter forretten spurte jeg om jeg ikke kunne få sitte ved bordet til de “voksne”. Det stod fast ved at de var gamle og at jeg tok over plassen til vertsbroren min som er i amerika, som er 16 år, og at han brukte alltid å sitte ved barnebordet. De la også til at broren til niesen min som er 18 også brukte å sitte ved barnebordet. Tilslutt klarte jeg heldigvis å diskutert meg til å sitte med de “voksne” så alt endte nå godt. :)

Etter middagen var det kaker osv og deretter dro alle ut i stuen til besteforeldrene for å veksle gaver. Det var noe litt annet enn det jeg er vandt til med familien min hvor vi setter oss ned rundt stuebordet, fordeler gavene og deretter åpner en etter en og viser til alle osv. Her stod alle bare litt awkwardly i stuen og leita fram gaver og gav litt her og der og alle åpnet de mer eller mindre samtidig.
Jeg la også merke til at i forholdt til det jeg er vandt til å se hjemme var det overraskende lite gaver. Men jeg tror det har noe med å gjøre at her gis det gaver mer eller mindre innenfor familien, venner osv gir ikke gaver tror jeg.

Jeg fikk et nytt deksel til iphonen min og et nydelig armbånd med stjerner fra familien til søstera til faren min. En ull cardigan fra mora til vertsmoren mi. En veske og lommebok og et skjerf fra familien min. En håndlaget ull lommebok/sminkebag fra familien til broren til faren min.

Fra norskfolket fikk jeg krem og skrubb med kokosnøttlukt, fra The body shop. Superundertøy, Godteri og et par nydelige ullsokker. Sminke fra dior, en kjempemyk kaninbamse, leppomade, håndkrem og dusjolje + 100 euro som er mer eller mindre 800 kr.

Denne typen pynt er i nesten alle gatene her i firenze, det er helt nydelig å gå rundt i sentrum

Alt i alt er en jul i pizzaland koselig og ok, men noreg 4 lyf lzm.

En annen ting som skjedde på julaften var når vi spise middag seinere på kvelden hos besteforeldrene igjen. Faren min sa at det var rart at hunden skulle lage så utrolig mye leven så han gikk ut for å se, men så ingenting. Litt senere gikk mannen til søstra til faren min til huset deres for å gjøre noe og ringte til sønnen sin, som var hos besteforeldrene med oss, og sa at han måtte si at mora måtte komme med en gang fordi det var et nødstilfelle. Jeg tenkte ikke mye over det, men etter litt kom søstera til broren min tilbake og ropte at faren min måtte komme nå. Ho var litt i panikk så alle skjønte at noe var galt og gikk mot huset deres.

Det viste seg at noen hadde sparket inn et av de svære vinduene de har som deretter hadde falt ned på krystallbordet deres. De første 15 minuttene var alt litt kaos. De løp rundt for å se hva som var stjålet, men det viste seg fort at ingenting hadde blitt tatt. Antakeligvis hadde de brutt ned vinduet, men da det knuste bordet hadde det lagd så mye bråk at hunden vår hadde bjeffet så mye at de hadde løpt sin vei.

De ringte politiet osv og de viste seg at disse personene også hadde prøvd å rane 4 andre villaer i nærheten, men kun hadde lyktes i en.

Nå har det vært noen arbeidere her å satt opp vinduet igjen og når det gjelder bordet må de nok bare kjøpe et nytt.
Etter min mening er det nok bedre at de brøt seg inn og gav oss alle en liten støkk slik at vi nå er mer nøye på sikkerheten enn at de hadde klart å stjele noe eller kanskje tilogmed enn at de ikke hadde kommet i det hele tatt.

I andre nyheter har jeg nå vinterferie fram til den 9 januar og JEG står opp før kl 10 hver eneste dag. Nå våkner jeg av meg selv rundt 8 og bare snoozer fram til jeg gidder å stå opp som kan være rundt 9:30. Hvis jeg står opp kl 10 som idag føler jeg at jeg har stått opp sent. Jeg er et nytt menneske for faen! Jeg kan ikke se for meg å sove til kl 3 på ettermiddagen lenger.

Jeg har vært på én fest her nå, som var ok. Alt som var å drikke var vin som ikke gjorde noe særlig for meg. Jeg klarte å starte noen samtaler med noen, men det var en type fest hvor det var mer eller mindre 60 personer og ALLE kjente ALLE og jeg kjente INGEN…

Det gjorde det ikke stort kulere når ingen var noe særlig interessert i å snakke med meg uansett, siden de heller ville være med sine venner. Men alt i alt var det ok, jeg fant noen å snakke med tilslutt og hjalp en full jente som ville sove i badekaret.

Jeg har også vært på teater som var en opplevelse.. vennina mi som jeg dro med fortalte meg at dette skulle være et type teater med magi, men det viste seg fort at dette var et teater hvor absolutt alle skuespillerne var mennesker med psykiske problemer. Type downs osv. Det var ikke så mye teater som det var at de løp rundt i tullete kostymer med tullete musikk og oppførte seg tullete. Det var arti men ikke helt det jeg forventet meg. However endte det opp med å være ca 10 minutter med en ekte magiker som var utrolig morsomt å se på.

Jeg har endelig funnet verdens beste butikk her i Firenze! LUSH! Det er en butikk jeg har vist om en god stund men før jeg fant den ved et uhell i sentrum tenkte jeg ikke over at den selvsagt må være her i Firenze. Jeg skal nok kjøpe en god del gaver til norskfolket derfra før jeg drar hjem ja.

Lush er helt enkelt en butikk som selger forskjellige hygeniske produkter såvidt jeg har forstått. Såpe, krem, shampoo, balsam, ansiktsmasker osv. Alt er naturlig laget og frisk og lukter himmelsk!

Jeg vet enda ikke hva italienere gjør til nyttår men jeg tror jeg skal spørre om ikke det er mulig at jeg kan få dra ut, med mindre familien gjør noe stort da.

Det er ikke stort annet spennende som har skjedd i det siste som jeg kan tenke på.
Jeg skal forresten kanskje ut å stå på skøyter idag! På en ekte skøytebane folkens! Lille meg som er vandt til å skli rundt på isen på jordene utafor huset om vinteren.

Snakkes neste gang det skjer noe av interesse, som at jeg failer skolen eller noe slikt<3

The awkward moment when

Jeg skulle likt å ha en unnskyldning for hvorfor jeg ikke har skrevet noe på 4måneder eller noe sånt…men det har jeg ikkeMOVING ON

Sitter i pizzaland akkurat nå med spysjuka. Har vært hjemme fra skolen tre dager og har sett så og si alt av snåle dokumentarer på youtube, så det er vel på tide å blogge.

Så jeg får vel bare begynne med the basics av livet mitt her;

Spiser pasta hver jævla dag. I hovedsak har vi 3 måltider i Italia. Frokost kl 7 eller 10(kommer an på om det er skole eller ikke), som bare er  melk og kjeks etter min mening. Lunsj kl 2, som er pasta og vanligvis noe slags kjøtt med tilbehør etterpå(altså en middag etter min mening) Og sist middag som er ca kl 8 eller 9 og det er stort sett det samme som lunsjen. Pasta til forrett med noe annet kjøtt eller noe slikt etterpå.

Jeg bruker vanligvis å ta med noe jalla på skolen også, men vanligvis gidder jeg ikke å spise det. Man skulle tro at jeg alltid ville være sulten siden det er 3 måltider i en dag, men vanligvis ikke siden måltidene er så store, og hvis jeg er sulten er det bare å stikke å hente seg kjeks og melk selvsagt.

Brødskiver er ikke en stor greie her…de har ikke pålegg bortsett fra ost og kjøtt, men de spiser ikke det på noe slags brød, de sitter bare å mauler det alene.

Jeg går på Liceo Artistico Instituto d’arte og trives superbra! Jeg har ikke klart meg 10 måneder i det skolesystemet her uten de hellige timene hvor vi får tegne eller gjøre noe kreativt.

En god del av fagene jeg har er ubrukelige for meg i Norge så det føles litt bortkastet å sitte å studere det når jeg i tillegg har Norsk, Psykologi, Italiensk og Fransk som jeg må studere alene utenfor skolen, men siden fag som Storia dell’arte og Lettere f.eks ikke teller så trenger jeg ikke bekymre meg så utrolig mye hvis jeg får en dårlig karakter. Men jeg har ikke helt forstått om jeg kan få året godkjent uten superduperbrae karakterer i alle fagene for det virker som om skole er veldig høyt verdsatt her. Jeg slepper heldigvis å ha kjemi og geometritegning! Og jeg skal kanskje få lov til å gjøre den norske matematikken istedetfor den de gjør her. En ting må du vite hvis du drar til italia: IKKE SUG I MATTE.

Lærere her er veldig gammeldagse også, i forhold til de i Norge. Man må alltid si “Scusi, prof/professore/professoressa” som er så høflig at jeg føler meg som en statisti en gammel Emil film eller noe sånt. Alt er veldig formelt liksom. Ikke noe “Tove! faen jeg skjønner ikke det her, kom å hjelp meg!” men “Beklager så mye min gode madame, men kunne de ha hjulpet meg med disse oppgavene.”

Dere vil vel også ha litt info om heimen min her. Jeg har en far som er kirurg, en mor som er sykepleier og to versbrødre. Den ene av de er i USA på utveksling akkurat nå så det er bare meg og den andre vertsbroren som er 12 år. Perfect match. Heldigvis forventer ikke familien min at vi skal være bestevenner og at jeg skal hjelpe han med leksene osv. Jeg husker selv hvordan det var når jeg var 12 år og jeg er ganske sikker på at jeg ikke ville hatt så stor interesse i en utvekslingstudent som kom til huset mitt. Man vil liksom gjøre sin egen greie og hate foreldrene sine og alle de andre fantastiske tingene som kommer med 12års alderen. 

Jeg har også en hund(Rambaldo) og en katt(Zeno) som jeg mater hveer kveld kl 7:30. Punktlighet folkens!

Det er også en bestemor med i bilde. Moren til vertsmoren min kommer i ukedagene for å lage lunsj til meg og vertsbroren min, noe som jeg synes er kjempesnilt og koselig. Dessverre kan hun ikke et ord engelsk så jeg husker de første ukene hvor hun snakket til meg på italiensk non stop og jeg smilte og spiste uten å skjønne en dritt. Heldigvis er hun typen som bare kløp meg i kinnet ba meg spise hver gang jeg så på ho med tomme øyne etter at ho sa noe, haha.

Vi er 8 utvekslingstudenter i Firenze for øyeblikket, men dessverre drar to av de denne helgen. Eveline(Belgia) og Nele(Tyskland) er 3 månedersstudenter og deres “år” er over nå:( jeg kommer til å savne de, men heldigvis har vi en facebookgruppe hvor vi kan holde kontakten.

De andre utvekslingsstudentene er:
Beam(Thailand)
Angel(Den Dominikanske Republikk)
Zsolti(Ungarn)
Freja(Danmark)
Nastya(Russland)
og ofc moi fra gode gamle Noreg.

Jeg er bedre venn med de andre utvekslingstudentene enn de i skolen tror jeg. Det er liksom noe helt annet siden vi alle kan kommunisere med hverandre på engelsk, og vi er alle i samme båt, vi har de samme problemene, bekymringene osv. Og ikke minst har vi alle en form for interesse i de andres land.

Morsomheter på en afscamp for alle utvekslingsstudentene i Toscana som var for en stund siden

I skolen har jeg ikke en eneste gang blitt spurt om noe angående Norge annet enn om jeg savner Norge og om skolen er annerledes. Dette er tilfellet med de andre utvekslingsstudentene også, og ingen av oss skjønner hvorfor. Her kommer vi til italia med våre eksotiske språk og spennende kulturforskjeller og ingen vil spørre om noe. I mitt tilfelle er jo dette også en bra ting siden jeg ikke vet en dritt om Norge. Det har ikke vært få awkward moments etter at familien min spør meg om noe angående Norge eller byen min. her er noen herlige eksempler:

De spurte meg hva slags typisk norsk mat jeg liker, jeg sa først taco men det er ikke norsk nok (pfh!), så jeg endret det til Fiskeboller i kvit saus. Deretter spurte de meg hva slags fisk som var i det, og jeg kunne ikke svare de fordi jeg aner virkelig ikke…

De spurte hva folketallet i byen min er, jeg sa jeg husker ikke om det er 10 000 eller 1000. Det er 6500..

De spurte om religionen i byen min er ortodoks eller protestantisk og jeg måtte si at jeg har ingen anelse og brukte unnskyldningen at jeg ikke er religiøs.

De spurte om hva hoveddelen av befolkningen jobbet med i byen min. Jeg gjetta fisking men det er ganske sikkert feil, og jeg la selvsagt til at jeg veit egentlig ikke.

Moralen er Lær deg dritt om landet ditt før du drar.

Mange er sikkert spent på å høre om jeg kan snakke italiensk som rett fra en såpeopera eller noe slikt. Svaret er selvsagt, mjæ.

Jeg kan forstå samtaler når folk snakker, jeg kan spørre om ting som feks hvor er …. eller går denne bussen til … osv. Jeg kan holde samtaler meg folk, ta telefonen hvis den ringer, og jeg kan endelig forstå litt av undervisningen! Jeg husker enda den aller første gangen jeg møtte familien min på stasjonen og faren min da “tutto bene?” og jeg sa “hæ?” og alt håp de hadde om at jeg hadde studert litt italiensk på forhånd døde foran øynene mine.

De første ukene snakket jeg kun engelsk og jeg tror jeg ikke bekymret meg for mye over italiensken. Faren min kunne engelsk så jeg snakket stort sett med han. moren min kunne bittelitt engelsk så det var litt awkward.

Jeg hadde italienskkurs 3 ganger i uken med de andre utvekslingstudentene men av en eller annen grunn tok jeg aldri i bruk italiensken min mye. jeg sa Boh(jeg veit ikke) Sì, no etc men jeg skammer meg virkelig over at jeg ikke prøvde hardere, for etter ca 2 måneder fikk vi høre fra italiensklæreren at min familie og et par andre hadde klaget over at vi ikke snakket noe italiensk. Jeg kom hjem til middag den kvelden og sa at nå ville jeg kun snakke italiensk og ikke noe engelsk. de ble glade og siden da har jeg kun snakket italiensk. Det er vel ca en måned siden nå tror jeg. Jeg forteller de om dagene min om tanker osv på italiensk nå og til tross for at det var litt frustrerende i begynnelsen så blir du bedre hver eneste gang du snakker med noen.

Jeg har en huuuge blå ordbok som jeg slenger på bordet hver gang vi spiser og hvis jeg ikke vet hva et ord betyr så leter jeg det opp eller så ber jeg de forklare meg det på italiensk.

Nå har jeg også kommet til det punktet hvor jeg har bedt de fortelle meg hver gang jeg sier en setning feil. Fordi nå er det snakk om å prøve å fikse slike småfeil med ord som la, le, a, alla osv. Fordi hvis jeg begynner å si en ting å de aldri retter meg på det så tror jeg selvsagt at det er riktig.

Er det noe spesielt du vil jeg skal blogge om eller noe du lurer på er det bare å kommentere!

Til neste gang, ciao!

Preorientering og VERTSFAMILIE!

Før vi går inn på temaet rundt det store skumle ordet i overskriften må jeg bare si litt om preorientering jeg var på rundt den 10 april i Trondheim.

Jeg hadde tenkt å skrive et langt emosjonelt innlegg om hvor skummelt det var å være der helt alene, og hvor mye jeg slet med å finne frem på flyplassen.

Meen etter en stund innså jeg at jeg er feig og droppet sutreinnlegget. Long story short, jeg kom meg dit i en bit og selve preorienteringen var utrolig hjelpsom. vi ble delt opp i grupper og hadde mange bli kjent leker og oppgaver. Under oppgavene og diskusjonsdelene ble vi “tvunget” til å tenke over ting som kunne oppstå under utvekslingsåret, både positive og negative. Etter den helgen følte jeg meg helt klart mer sikker og klar for utvekslingsåret.

Nå over til det neste temaet..

Jeg.har.fått.vertsfamilie.

Mhm du hørte meg rett! jeg trodde jeg skulle få hjerteklapp der jeg satt i senga og hyperventilerte etter å ha lest ordene “Gratulerer med vertsfamilie!”

Det stod at jeg skulle være forsiktig med å legge ut bilder og annet personlig rundt familien på blogg så jeg kan ikke si så veldig mye om de. Jeg har en vertsmor som er sykepleier, en vertsfar som er kirurg, en vertsbror på 16 og en på 12. De har et nydelig stort hus med basseng og en stor hage, pluss at de har en hund og en katt!
Jeg blir superduper gira av å se på alle bildene og lese all informasjonen. Jeg fikk en e-post adresse jeg kan bruke for å kontakte de med, men jeg er ikke sikkert på hva jeg skal si…jeg finner nok på noe. Jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å kontakte de, helt klart :)

Sprøyte og karakterer

Siden sist gang har jeg vært innom helsesøstera og fått tatt hepatitt B og A vaksine. Egentlig trengte jeg bare ta B, men ho foreslo at jeg burde ta en blanding som beskyttet mot både A og B. Jeg syntes det virket som en god idé selv om det var litt dyrere. Jeg skal tilbake og ta sprøyte igjen den 2 mai.

I motsetning til de fleste syns jeg det er gøy å ta sprøyte/blodprøver osv og vil helst se på når det gjøres, men denne gangen holdt ho hånda foran. Om det var med vilje eller ikke vet jeg ikke, men jeg holdt på å vri av meg hodet for å se, uten hell. Matilde var med meg så ho og helsesøstera snakka sammen mens ho satte sprøyta, så man kan mildt si jeg følte meg som en liten unge der jeg satt og desperat prøvde å få et glimt. Jeg har faktisk et stort blåmerke på armen der ho satte den og det er flere uker siden, men ho sa at det er normalt uansett. 

Jeg fikk også beskjed fra AFS om at jeg måtte sende inn karakterene mine fra forrige termin for en stund siden. “jaja no problemo”, tenkte jeg. Wrong.
Eposten fra AFS fikk jeg på en torsdagskveld, så hele fredagen løp jeg rundt og prøvde desperat å få tak i avdelingslederen vår, Kai. Omsider på slutten av dagen fant jeg han og fortalte han om karakterene osv. Han sa at han fikk ikke tid til å gjøre det siden det var sistetimen på skolen nå. Han sa however at han kunne ha det klart første skoledag etter ferien (Dette var liksom siste dagen før vi hadde vinterferie). Fristen til AFS var egentlig onsdagen i vinterferien, men jeg sa ifra og de sa det var greit.

Men som skjebnen som oftes bestemmer seg for når det gjelder livet mitt, så var Kai borte hele første uken etter ferien. Han er konstant på møter og er umulig å få tak i. Det har nå gått snart tre uker siden han sa jeg skulle få den, og jeg blir mer og mer forbanna for hver dag som går. Hvor vanskelig er det å gi arket til meg? eller til noen andre som kan gi det videre? Eller noen kan bare stikke inn på kontoret hans og hente den forbanna papirbiten jeg trenger!? Men neida. Jeg har nå sendt enda en epost til AFS og sagt ifra, og jeg har sendt en til Kai i håp om at han husker meg og kommer innom med den neste uke.

Forhåpentligvis ordner alt seg selv om jeg nå har gått over AFS sin andre frist når det gjelder dette..

Neste helg skal jeg forresten til Trondheim på preorienteringen….gruer meg sykt til å finne fram.
Det blir et utrolig styr når jeg kommer hjem også. Jeg går som noen kanskje vet hos sangpedagog og søndagen jeg kommer hjem har vi en konsert kl 5. Flyet mitt lander i Brønnøysund kl kvart over fem. Derfor må jeg finne frem alt jeg skal gå i før jeg reiser og få mamma eller pappa til å ta det med i bilen når jeg drar eller evt ta det på før jeg drar hjem med flyet. Jeg er ikke sikker, men alt jeg veit er at jeg må dra rett til konserten og synge. Litt stress i hverdagen er nå alltid bra.

 

Bilder fra weheartit.com

Preorientering

Siden dette nå er blitt en slags utvekslingsblogg så er det vel passende å blogge om prosessen mot avreisen i september. Siste nytt er som dere kanskje skjønner preorienteringen som jeg fikk invitasjon til for en stund siden. Først fikk jeg faktisk invitasjon til en som holdt sted i Tromsø, noe som pappa syntes var litt mistenkelig siden det er utrolig langt å reise. Ikke at jeg visste det uansett. jeg så for meg at tromsø var nede i sør og hang med Oslo..

Uansett, note to AFS: nordland er ikke det samme som nord-Norge.

Jeg sendte melding til AFS og spurte om ikke det var preorientering i Trondheim eller en by som lå nærmere Brønnøysund og et par dager senere fikk jeg invitasjon til en preorientering i Trondheim.
Så nå har jeg bestilt flybilletter og sett på hvordan jeg skal komme meg fra flyplassen til Trondheim sentralstasjon som er hvor hele gjengen skal møtes.

Dette er egentlig et problem for meg siden jeg hater å være ute blant masse folk alene. Hvis noen andre fra Brønnøysund hadde reist med AFS og derfor dratt med meg så hadde jeg ikke tenkt over det engang. Det er null stress hvis jeg er med noen, men hvis det er aleine blir jeg så utrolig feig. Forhåpentligvis kan jeg ta til meg det mamma sa “Bare tenk at du aldri kommer til å møte de igjen så det spiller ingen rolle om du driter deg ut”. Og det er jo forsåvidt sant. Jeg tviler på at busssjåføren kommer til å bry seg om at jeg spør hvor Trondheim sentralstasjon er, og at de på flyplassen kommer til å syns jeg er teit hvis jeg spør hvor utgangen er(tro meg, det kan bli aktuelt) eller hvor bussene som kjører til sentralstasjonen er.

I det store og hele gleder jeg meg til å møte folk som er i samme situasjon som meg. Noen som faktisk deler alle tanker og bekymringer jeg har rundt utveksling.

Jeg har også fått en E-post hvor jeg ble bedt om å sende inn karakterutskrift fra høsten som var. Ouch, la meg bare si at det er antageligvis de dårligste karakterene jeg har fått etter en termin ever.
I tillegg stod det at jeg må begynne å ta hepatitt-B vaksine hvis jeg ikke har gjort dette før, så mamma skal ringe og få ordnet time(r) slik at det blir i orden.

Alle bilder fra Weheartit.com

Ciao!

OMSIDER er jeg endelig på g når det gjelder AFS!

Her er en brief summary:

Jeg søkte om å få ta et utvekslingsår i usa i fjor rundt september. Jeg var på intervju og alt gikk greit helt til jeg for en stund siden fikk et brev hvor det stod at jeg hadde blitt tilbudt en plass i Tyskland, som var andrevalget mitt. Etter å ha snakket med AFS skjønte jeg at jeg ikke hadde kommet inn i usa og at de istedet hadde gitt meg andrevalget mitt, noe som i grunn er kjempebra, bortsett fra  én ting. Jeg vil virkelig ikke til Tyskland! Jeg aner ikke hvilke sopper jeg hadde røyka eller hvilke Tokio Hotel sanger jeg hadde hørt på i det øyeblikket jeg førte opp Tyskland som andrevalg, men nå virket det plutselig svært uinteressant. Jeg så nok en gang på listen over landene man kan dra til, denne gangen uten å la blikket fly rett til usa..her må man tenke alternativt altså! Jeg tok i betraktning språk, miljø, trygghet osv og kom til slutt fram til at Italia virker ganske aktuelt! Fantastisk kultur, et språk som ikke vil bli like vanskelig som jeg først trodde siden jeg har fransk (som er litt likt italiensk). Rett og slett er supert valg! Derfor ringte jeg idag AFS og fikk ordnet det til slik at jeg nå er godtatt i Italia, så nå gjelder det å få tak i vertsfamilie.

Så nå skal jeg prøve å lære meg en del Italiensk på egenhånd og stort sett glede meg til neste skoleår!

Bilder fra weheartit.com

“Du har ikke hatt han som lærer engang, hvordan vet du at han er dum da? ” “Selvfølgeli veit e d, han e jo islækt med me..”

 

Denne helgen er UKM. Jeg kan ha glemt å nevne det, men jeg har faktisk meldt meg på!

Jeg skal synge The Climb av Miley Cyrus<3 Jeg skal tilogmed få skolens kjekkeste til å spille gitar for meg!

Ikke egentlig…UKMer flaut så istedet for å slå til med en slager som The Climb eller Baby med Justin Bieber  har jeg bestemt meg for å stikke til Terråk (som forresten er hvor Ukm fra Brønnøy og noen andre byer skal holdes) og se på at andre fjortisser driter seg ut, istedet for å være en av dem.

Jeg drar i morgen med halv 6 bussen fra TD, og kommer hjem med 2 bussen eller noe slikt på søndag.

Jeg skal overnatte hos min kjære Karoline Kolsvik(altså en karoline nr.2 i min vennekrets). Jeg ble kjent med ho for en stund siden. Vi ble jo selvfølgelig litt bekjent fra starten av skoleåret siden vi er i samme klasse, men jeg trodde først ho var en sportslig skoleflink jente. Det rare er at ho viser seg å være verdens mest crazy partyjente, men den beste sans for humor noensinne! Enten er ho litt undercover når du ikke kjenner ho, eller så suger jeg på å forhåndsdømme mennesker…

Jeg tror nok den siste stemmer.

Uansett, jeg skal overnatte hos ho og det blir superduper herlig! De har et piano tenk! ET PIANO! De er utrolig fancypancy som jeg sa til mamma her om dagen. ho måtte nesten si seg enig når jeg fortalte ho om pianoet.

jupp jeg har 100% Beatlemania nå

Bilder fra Weheartit.com

Utveksling, jobb, karoline-taco og småting

 

want

I mer interessante nyheter, jeg prøver fortsatt å komme meg på topp av leksene. Jeg får ikke lønning denne måneden fordi jeg glemte å bestille frikort, så med mindre jeg tar den neste måned itillegg til vanlig lønn så blir jeg trekt 50% i skatt. Jeg vil ikke være voksen…bare gi meg penger så jeg kan kjøpe dritt!

Jeg mens vi spister " hvis jeg skulle spist en ting resten av livet måttet det ha blitt taco"

apropos det å være blakk, jeg er litt/nesten/ganske/temmelig sikker på at jeg har kommet inn i USA. Jeg har allerede vært på intervju og hatt hjemmebesøk. Heldigvis var intervjueren noen jeg kjenner og litt så det gikk helt greit. Uansett, jeg fikk vite gjennom dattera hans, Siri, at jeg mest sannsynlig hadde kommet inn, så det eneste som gjelder nå er å finne vertsfamilie, though det kan da utrolig lang tid.

Jeg spiste forresten Karoline-taco denne uka. “what!? midt i uka??” utbrøt leseren og snublet nesten på tredemølla.

jupp midt i uka. Jeg møtte Karoline i gangen og spurte (som jeg alltid gjør siden jeg er creepy) hva ho skulle i helga og vi kom fram til at Karoline-taco kunne nytes midt i uka også når man er tjukk og usunn slik som vijeg er. Vi avtalte å dra til henne neste dag side vi begge hadde fritime på slutten av dagen.

Karoline-taco ble spist og vi lata oss en stund før ho spurte om ikke jeg ville være med på game-night på sjøstua. Jeg svarte ja selv om jeg var utrolig bekymra for å la vennene hennes finne ut hvor lame jeg er…

Alt i alt var kvelden en suksess. Vi spilte Geni og Med andre ord. Begge spillene var utrolig morsomme til tross for at jeg hadde en god dose fails bla at jeg ikke fant en måte å hinte frem Astrid lindgren med…pippi langstrømpe anyone?

Brettspill+harrypotter=love

 

Jeg og min gode venn Matilde har forresten planlagt å melde oss på ukm i år, og jeg tror egentlig det blir ganske gøy. Hvis ho kan da. Jeg fikk vite denne uken at familien hennes kanskje planlegger å dra på skitur den helgen ukm holdes så da må jeg enten slå til alene eller droppe hele greiene og se på alle fjortissene som synge the climb istedet…

 

So long  //Karoline

 

Bilder fra weheartit.com

Nytt år, nye sesonger…wait what?

Nettopp ferdig etter å ha telt varer på Spar i fem timer. Det er stort sett det som det høres ut som. Man teller hvor masse det er av en vare, tar et stk av den varen og setter en post-it på den med antall og tar deretter den varen til kassa for å skanne den.

Heldigvis får jeg ifølge mamma dobbelt betalt for timene jeg jobbet, så jeg får altså rundt 1000 kr, så da er det egentlig litt greit å jobbe på en søndag. Jeg fikk også skanna litt selv, og det var av en eller annen grunn utrolig gøy. Men jeg fikk selvfølgelig streng beskjed av Olav og Truls at nei det var tull, å skanne vare var kjempekjedelig og sånn var det bare. Deretter ramsa de opp en haug med rare kunder som hadde vært på Spar.

Siden jeg ikke har fått snakka nok om det i det siste skal jeg brife over alle de forbanna sesongene jeg har bitch!
Her snakker vi to sesonger Dexter, to sesonger Chuck, fem sesonger Supernatural, fem sesonger House M.D, og en teit sesong av grey’s anatomy som jeg ikke har giddet å starta på enda..

serien atm er Chuck, jeg er mer eller mindre hekta. Ikke at det ble verre etter at jeg fant ut at Zachary Levi er hunkere i virkeligheten og han fuckings synger i tillegg. Hvor mye bedre blir det liksom?

Ellers er jula og nyttår over nok en gang. Man skulle tro du ble lei etter 16 ganger, men neida jeg er fortsatt like gira. Det var egentlig litt kjedelig i år da siden det bare ble meg Martine, mamma og pappa, men vi klarte oss nå. Neste år kommer Kine med unga så da blir det sikkert bedre. Det er hvis jeg er her neste år da.
Jeg skal nemlig på AFS intervju i midten av Januar! grugleder meg noe sykt! Men det er et lite dilemma under alt dette. Vi skal jo velge fag til neste år, og det er litt nedsig hvis jeg velger utifra det dårlige utvalget på Videregående i Brønnøy også finner jeg ut at jeg skal til USA og egentlig har flere valg. Jeg vet ikke, kanskje det løser seg?

Uansett, Godt nyttår alle sammen!

Bilder fra weheartit.com

2010 in review

The stats helper monkeys at WordPress.com mulled over how this blog did in 2010, and here’s a high level summary of its overall blog health:

The Blog-Health-o-Meter™ reads This blog is on fire!.

Crunchy numbers

A Boeing 747-400 passenger jet can hold 416 passengers. This blog was viewed about 3,200 times in 2010. That’s about 8 full 747s.

 

In 2010, there were 47 new posts, growing the total archive of this blog to 142 posts. There were 67 pictures uploaded, taking up a total of 33mb. That’s about 1 pictures per week.

The busiest day of the year was November 29th with 52 views. The most popular post that day was Jeg elsker folka i klassen min (spesielt Sindre K og Matilde).

Where did they come from?

The top referring sites in 2010 were karolineiversen.wordpress.com, nettby.no, facebook.com, bloglovin.com, and ihearty.blogg.no.

Some visitors came searching, mostly for hufsa, vår, vinterdamen, nerd glasses, and redhead.

Attractions in 2010

These are the posts and pages that got the most views in 2010.

1

Jeg elsker folka i klassen min (spesielt Sindre K og Matilde) November 2010
3 comments

2

Sengeskuespill og barndomstraumer…SUSPENDERS OG NERDEBRILLER FTW<3333 November 2009
2 comments

3

Karoline Lindmo April 2009
7 comments

Merry Christmas!

Hm det er faktisk lille julaften og man kan ikke akkuratt si at julestemningen er på topp…
Jeg fikk oppgaven å pynte juletreet for litt siden så det hjalp vel egentlig litt. Jeg tror uansett det tar seg opp når julegavene skal under treet og ribba er på bordet.

Igår kom Matilde, Siri og Emma på besøk for at vi skulle kunne ha litt jul kos sammen igjen. De hjalp meg med pepperkakehuset mitt og man kan si at det ble ganske..internt. Det står joyeux noël med en bikiniseigmann på den ene siden av taket og på den andre (lagd av Matilde og Emma vel å merke) er det en ku og det står judas og mø…nuff said.

Emma lå her inatt og vi brukte hele morgenen på å ligge på tv rommet i sofasenga og se på juleprogrammene på tv. Jeg har ikke fått vært så mye med ho siden ho flyttet til Mosjøen og byttet til Val for litt siden, derfor var det ganske kos å bare slappe av med ho en liten dag :)

En ting jeg veit det kommer til å gå mye av i ferien er tv serier. For øyeblikket har jeg fem sesonger av Supernatural, Fire sesonger av House, og en sesong av Dexter og Grey’s Anatomy. Masse sofatid med andre ord.

Sjåast etter jul!