You are currently browsing the tag archive for the ‘venner’ tag.
Dette begynner å bli pinlig.
Jeg aner ikke hvorfor det er så utrolig vanskelig for meg å oppdatere bloggen min på en jevnlig basis. Jeg skulle gjerne likt å si at hverdagen min er fylt med å gå på diskotek med kjekke italienere og fly rundt i firenze sentrum, men ærlig talt er jeg enten på skolen, italienskkurset eller så sitter jeg hjemme å chiller eller gjør lekser.
Jeg var faktisk litt bekymret for en stund siden fordi jeg ikke har vært ute med de i klassen min unntatt én gang. Nå ser jeg bort ifra en god venninne jeg har fått i klassen min, jeg har vært ute med henne og hjemme hos henne mange ganger. Jeg spurte foreldrene mine om dette og de fortalte meg at det var ikke unormalt å ikke gå ut med vennen fra skolen her. De fortalte meg at sønnen deres på 16, som er på utveksling i amerika, heller ikke gitt ut med vennene sine fra skolen noe særlig. PUH liksom her satt jeg å tenkte at jeg mot alle odds var lame eller noe sånt..

Det at jeg ikke går ut med de betyr selvfølgelig ikke at jeg har en god connection med de på skolen, jeg har det utrolig morsomt med de, lærer de engelsk mens de lærer meg å snakke ekte fiorentino(altså dialekten i firenze) Hver onsdag når vi er på skolen til 5 så er det mer koselig og morsomt en tungt, vi har gym hvor vi som oftest spiller volleyball og morer oss over de(inkludert meg) som mildt sagt suger.
To fritimer hvor vi stikker på supermarked og jeg kjøper godteri som jeg deler med de andre.
Godteriutvalget i Italia suger forresten. De har liksom en liten hylle bortgjemt hvor de har slengt inn alt av godteri. Her er det ikke noe som på spar i Brønnøy med sjokoladeseksjon, smågodt, potetgull og guds beste kreasjoner så langt øyet kan se. Jeg lever stort sett på kinder bueno og chuppa chups. Kjærlighet på italiensk er btw lecca lecca som betyr slikk slikk.
Mens vi snakker om italiensk så kan jeg oppdatere dere med at min nå er utrolig bra synes jeg selv. Jeg skal ikke engang prøve å være ydmyk om det her, for jeg har gått fra helvette å tilbake i løpet at disse månedene, men nå som jeg endelig kan snakke føles det ubeskrivelig godt. Jeg gikk ifra å stirre blankt på verts foreldrene mine når de spurte meg om alt gikk bra på stasjonen til å ha dype samtaler om filosofi og dagens samfunn med folk. Jeg tar meg selv i å tenke og snakke til meg selv på italiensk uten å tenke over det. Det var utrolig vanskelig i begynnelsen siden hvert verb har en ny form avhengig av hvilket subjekt det går til, men siden det har et mønster så setter deg seg i hjernen din nokså fort hvis du fortsetter å øve. Jeg snakker også mer avslappet føler jeg.
Eksepsjonelt eksempel:
En jente i klassen min skumpet borti meg og sa Scusa(unnskyld) og jeg svarte på tull Scusa un cazzo! som bokstavelig talt betyr unnskyld en kuk, men i overført betydning er mer som, faen ta unnskyldningen din! Jeg fikk en velfortjent high five og ros. En ting jeg liker nå er at jeg kan være morsom på italiensk. De første månedene følte jeg meg som en forbanna robot når alt jeg kunne si var hvor er doet, hvordan går det osv. Nå kan jeg tulle og lage vitser på et nivå som er mye nærmere deres.
Som jeg sa tidligere er jeg ikke så mye ute med de andre i klassen min, men jeg er utrolig mye ute med de andre utvekslingstudentene siden vi alltid har snakket engelsk med hverandre og vært der for hverandre fra starten av.
For litt siden var vi på en kino kalt Odeon hvor de viser alle filmer på originalspråket! Vi så jenta med dragetatoveringen, som var UTROLIG bra. Jeg gikk bokstavelig talt ut rett etterpå og kjøpte første og andre boka i millenium serien og har nettopp lest ut første boka.

La oss snakke om skolen. Matematikk er som alltid komisk vanskelig og jeg har nesten sluttet å bry med når jeg får tilbake en test med masse røde streker og karakteren 3 (av 10) på. Jeg har fortalt de i 5 måneder når at jeg MÅ gjøre det norske programmet, men lærerinna mi har nekta meg så filosofien min for øyeblikket er at hvis hun ikke bryr seg så skal faen ikke jeg bry meg heller. Jeg skal begynne å jobbe i den norske matteboka jeg fikk fra norge istedet. Heldigvis klarte hu å dette ned en trapp å knekke 4 ribbein så vi har ikke sett henne på litt over en måned nå, og det er enda usikkert om hun kommer tilbake. Jeg håper selvfølgelig ho aldri kommer tilbake, siden vikaren er yngre og en mann så kanskje han skjønner litt bedre situasjonen.
Problemet med skolen min er at dette er den første gangen de har en utvekslingstudent så de vet ikke helt hva de burde gjøre så noen av lærerne har rævva fremgangsmåter, mens andre har forstått det litt bedre. F.eks denne mumien jeg har i matte sa den aller første dagen(når jeg fikk en i klassen som kunne engelsk til å fortelle henne at jeg var en utvkeslingstudents)sa at det dreit ho i og ville at hvis det var sånn at jeg ikke kunne italiensk osv så skulle jeg sette meg bakerst og være stille i timene hennes. Nice.
Istedet så er lærerne i kunst historie og italiensk ganske snille, de gir meg noe å studere og avhører meg i det. Engelsk er barnemat, folk rundt meg griner når de får tilbake prøvene med grusomme karakterer og jeg bare sitter der like a baws med min 9 1/2 av 10 . Jeg gjør selvsagt feil også siden det vi holder på med er Present perfect, simple past osv , oppbygning av setninger, noe jeg ikke kan en dritt av. Det er som om noen hadde spurt meg om dette når det gjaldt norsk. Jeg kan prate norsk, men jeg aner ikke reglene i språket. Heldigvis klarer jeg stort sett å gjette meg fram til hva som er riktig og får 8 eller 9.
I morgen reiser jeg på AFS camp her i firenze for alle studentene i toscana så jeg slepper heldigvis å dra på skolen Gleder meg kjempemasse til å møte de ande studentene igjen!
Jeg lover at det ikke skal bli like lenge til neste gang for det er enda tusenvis av ting å skrive om italia:)

Ganske kult, men så kommer bilen og man finner ut at det finnes annet å gjøre. Dermed blir sykkelen stående i garasjen. Lenge.
Men idag skal alt det forandres! Sykkelen skal frem, støttehjulene skal skrus på og jeg skal kjøre en tur down memory lane.
For å gi dere en fort oppdatering av hva som har skjedd kan jeg si at jeg har fått piercing i nesen, begynt å gå med nerdebriller og jeg er flink til å stå på slalåm.
Septum piercingen var en bitch å ta, men jeg er kjempefornøyd med den. I tillegg til å ha fått den har jeg tatt ut den gamle i leppen stort sett fordi jeg var lei av den.
Nerdebrillene? vel jeg liker de bare. Jeg har for øyeblikket kun to par uten styrke, men det er vel egentlig nok.
Nå hvor kommer slalåm inn i bildet?
Jeg var nettopp i oppdal må du forstå! jeg og min kjære klasse på 48 bråkete 15åringer var på onsdag, etter en ni timer lang kjøretur, i oppdal klare til å stå på ski!
Ståing på ski kunne det selvsagt ikke bli noe av før vi hadde bært den utrolig tunge bagasjen opp en to mil lang bakke og inn i hyttene våre. Hvis du var like heldig som meg og pakket litt for mye, kunne du kose deg med en tur nummer 2.
hyttene var nokså søte og hadde stort sett nok plass til de som bodde der. Jeg bodde med Emma, Matilde, Siri og Kaia. Jeg skal innrømme at jeg etter fire dager med disse menneskene følte noe litt annet enn kjærlighet for dem.
Men vi kom oss gjennom dagene og alt gikk fint til slutt.
I løpet av denne lille skoleturen stod jeg mye på slalåm, løp rundt i snøen i badedrakt, spilte bowling og hadde kosekvelder med mange forskjellige folk.
En liten detalj jeg kan dele med dere er at jeg nå er Emma sin personlige pjuskemaskin<3
Ooog jeg klarte å knekke slalåm skoen til pappa… ikke spør hvordan. det bare skjedde.
Dette har vært en super uke! til tross for mye stress og tull ble juleballet en stor suksess.
Jeg var originalt på drama gruppa, men etter å ha funnet ut at jeg så og si suger på en scene, bestemte jeg meg for å gå over til dekorasjons gruppen, noe som gikk mye bedre.
Vi trodde nok alle at hele juleballet skulle gå til helvette siden det var vår klasse som skulle arrangere det, men til alles overraskelse ble det utrolig vellykket!
Jeg hadde det utrolig gøy! Jeg, Emma og Matilde danset hele forbanna kvelden og under rolig dansene var det ikke noen teite awkward stunder, men kun moro og prating.
Jeg løp også rundt en periode og holdt misteltein over hodet til de som slowdanset for så å tvinge de til å kysse. They call me TEH MATCHMAKAH!
nå over til andre ting.
Jeg er på ungdomsskolen småkjent som hu som tegner deg hvis du spør ho.Not anymore bitch. Jeg avlyste nylig alle ”bestillinger” jeg hadde stående mest pga at jeg ikke har laget en eneste tegning til meg selv siden 2008 eller noe slikt. Og jeg har ærlig talt blitt lei av å tegne i det siste.
Så nå skal jeg ta en pause med lite tegning, og den tegningen den blir noe av skal være av ting jeg vil tegne til meg selv. Jeg er bare litt redd for at jeg rett og slett skal bli så lei at jeg slutter helt, og da har jeg jo ingenting lenger. Tegning er jo den eneste hobbyen min for pokker!
Vel tegning, og å lese fanfictions hvor Dean og Castiel blir dirty…
Apropos supernatural. Jeg så nettopp ferdig tredjesesongen, og julaften kan ikke komme fort nok siden det er dagen hvor jeg får den fjerde sesongen.
Apropos jul. Idag stod jeg opp klokken seks på kvelden til et nypyntet hus, noe som er litt irriterende siden jeg seinest igår bitcha til mamma om at jeg ikke fikk være med på pynting i fjor heller. Ingen vekker meg jo!
I morges våknet jeg, tok på meg skjørtet mitt og dro på skolen for å ha adventsstund. Vi var forsåvidt fire stk som hadde giddet å pynte oss på hele ungdomsskolen. 
Etter en lang dag med nynorsk tentamen, som gikk ok tror jeg, dro jeg, Emma, Matilde, Kaia, Malin, Siri og Isabella til byen for å ha advent kafé på Ritz. Vi satt der i et par timer og pratet mens vi spiste kake og horn. Omsider bestemte vi oss for å dra. Vi dro innom apoteket, vero moda og cubus før vi avsluttet dagen med et lite besøk på libris. De fleste dro mellom tiden vi var på Ritz og når vi kom til libris, og nå dro de siste for å dra på trafikalt grunnkurs. Jeg ble igjen og ventet på pappa som skulle hente meg. Pappa kom, vi kjøpte en tegneblokk og noen fargeblyanter, siden jeg skal prøve å tegne med farger nå.
Det blir nok litt smått med innlegg denne uken siden vi har tentamner både på onsdag, torsdag og fredag. I tillegg skal jeg til namsos på onsdag så den tentamnen blir satt på vent.
Btw: for å få julestemning skal jeg gi bort klemmer hver dag i desember! 1 klem første desember. 2 klemmer andre desember osv.
Så la meg fort gå gjennom fredagen for deg så vi kan gå til lørdagen der jeg har mest detaljer siden jeg har hukomelse som en gullfisk:3
På fredagsmorgenen følte jeg meg som dritt og orket ikke dra på skolen. Dette var faktisk ikke for å sove hele dagen, siden jeg klokken ni på morgenen ikke kunne sove mer og gikk ned på sofaen med et tjukt teppe under armen for å se på tv og drikke vann, siden jeg av ukjente grunner ikke har hatt noe superlyst på mat i det siste.

Det meste av dagen lå jeg på sofaen og hostet, men rundt klokka 6 sendte ida melding og spurte om jeg skulle være med på tivoli og jeg følte meg ikke like shitty som tidligere på dagen, og siden Ida og Julie bare er hjemme i helgene akkuratt nå takket jeg ja. Kort etter kom fredrik, ida og julie og hentet meg.
Vi kjørte rundt i byen, en stund, tok en karrusell, og jagde en skada katt for å se om den var..skada?Vi klarte dessverre ikke å fange den. Ca klokken ti ble jeg kjørt hjem fordi fredrik var trøtt og ville sove tenk!
på lørdag hadde jeg lagt planer med kaia og emma om å dra på tivoli sammen, så derfor syklet jeg til sylternkrysset og satt på Emma videre til byen, til moren hennes.Vi satt på rommet hennes en stund og pratet. Emma fortalte meg om sine erotiske librisdrømmer om Håvard og jeg hørte halvveis etter.
Etter en stund bestemte vi oss for at det ble nokså dystert å sitte på rommet hennes hele dagen, så vi bestemte oss for å invadere huset til matilde. Det tok ca en halvtime å gå dit, til tross for kaia sin tro på at det tok et kvarter. Kaia invaderte også huset til matilde, og der satt vi og pratet til klokken 10 eller halv 11 tror jeg.
Omsider bestemte jeg, kaia og emma oss for å dra rett til tivoliet(den originale planen var at de skulle få tak i alkohol som DE skulle drikke, ikke jeg, og så skulle vi dra til tivoliet) Matilde ble ikke med siden hun var syk.
På tivoliet var det nok av festløver og en spessiel gutt som så ut til å være en gjenganger var en HØY blond gutt som vi først møtte utenfor tivoliet. Han kom gående fra bak oss og mens han gikk svaiet han nærmere og nærmere meg. Jeg sa ”Miiiiih!” siden jeg var bittelitt redd, noe som han hørte siden han bøyde seg ned og brølte “BLÆÆÆÆRRHGHGHDJJAHAJHAJ” til oss .___.
Andre gang vi møtte han var når vi hadde gått noen runder rundt tivoliet (siden emma og kaia ville ikke ta karruseller, og hadde ikke råd uansett) Han svalset bort til oss og så på emma og sa ingenting, deretter så han på kaia og sa ”du..e stugg…” så så han på meg og sa ”men du…e fette deili…” “Jeg vet!” sa jeg positivt og klappet hendene sammen(about time noen innså hvilken spessiel skjønnhet jeg er). Deretter bablet han noe om billetter og når jeg sa hæ, brølte han ”HAR DOKKER BILLÆTTAA!?” ”eh..nei men ho har!” sa jeg og pekte bort på damen i billetluken. Også sjanglet han forbi oss et par ganger til iløpet av tiden vi var på tivoliet.
Det var også en fyr som hoppet i sjøen, og en som gikk rundt med en venn og sa til folk “Hei har du møtt hanj hær? næij? jammen da må dokker sei hei og prat litt da” også fikk han dem til å ta hverandre i hånden og gikk videre alene. Vi kalte han for matchmaker’n. Når han tilslutt fikk hooka opp vennen sin med noen, gikk han rundt alene og sa ”hei ha du møtt me før?’
Det kom også en jente bort til meg og kaia som var litt beduggen, men utrolig snill. Jeg husker ikke hva ho het, men ho gjettet seg fram til navnene våre. Jeg elsket reaksjonen hennes når hun fannt ut mitt;
”Duu heita…pernille, petra, lise…”
”nei, nei, nei….noe på K”
”Kari, katrine, katalina,…”
”nei, nei, nei…Kaaa”
”Kaaarii” ”Neinei kaaaarr”
”Kaar Kaaaar Karoline?”
”Ja!”
”IIIIIIIIIIH!!!”
Rundt klokken tolv var tivoliet over og alle måtte se seg nødt til å emigrere til et annet sted. Emma bestemte seg for å bli med Ingeborg på nachspiel, så jeg og kaia bestemmte oss for å gå hjemover til henne siden jeg skulle overnatte der. Jeg følte virkelig ikke for å overnatte hos kaia så mens vi gikk tenkte jeg på måter å komme meg hjem på. Vi satte oss ved fontenen i sentrum og jeg kom fram til at å gå var den eneste muligheten jeg hadde.
Rundt klokka 1 fikk kaia melding om at hun måtte komme hjem, så vi slo følge til europris. Før jeg gikk videre ba jeg ho ringe meg ca hver halvtime for å sjekke om jeg levde.
Å gå gikk helt fint det, helt til det ikke var gatelys, og jeg måtte gå gjennom skarsåsen. Da ble det fort sendt en melding til kaia ”Ring for faen!”
Jeg gikk et stykke i skarsåsen mens jeg småpratet med kaia
”Kaia prat for hælvette! det er ikke så vanskelig…” jeg ville ikke prate siden alle vet at de dyrene som lusker rundt i skogen og spiser mennesker har veldig god hørsel.
Etter ca 500-700 m ble jeg redd nok til å begynne å haike. Nå jeg vet hva du tenker ”dumme duumme teite unge som tror det er trygdt å haike.”
Nr.1 du hadde også haika hvis du gikk i den skogen der kl 2 på natta.
Nr.2 du hadde også haika hvis du gikk i den skogen der kl 2 på natta.
Jeg hadde også en liten smart plan i bakhold. Du skjønner jeg holdt mobilen i den ene hånden hver gang jeg haiket slik at hvis en bil stoppet og jeg så at det var en middelaldrene skummel man som kjørte alene, kunne jeg bare late som om telefonen ringte, ta den og si; ”hallo, hva …å Åh bra ok!” og så se på sjåføren og si ”nei bare glem det, jeg blir hentet alikevel!” og si hade :)
Heldigvis var den en snill dame, mannen hennes, og sønnen deres som de hadde hentet i byen, som jeg fikk sitte på med.
Jeg følte meg litt ”jeg har vært på grisefylla å må gå hjem” aktig når jeg spurte ”eh hei,,kan jeg få sitte på til sylternkrysset?”
”Ja sælsagt” sa damen
Jeg hoppet inn bak, med sønnen deres, som var veldig…stille.
Mora begynnte å småprate med en gang.
”Ja hærregud vi så de jo når vi kjørt inn tell byenn og e tænkt no ‘hærregud stakars lille ongjeinjta som går langst veien medt på natto’ så e tenkt no vi sku sjå etter d på veien heim no da”
Etter litt smaltalk var vi omsider ved sylternkrysset og jeg forsikret dem om at sykkelen min stod der og det ikke var langt for meg og sykle. Et varmt hade, takk og ha en god kveld, og bilen kjørte avsted.
Iløpet av hele bilturen hadde kaia fortsatt vært på telefonen så jeg fortsatte samtalen med henne mens jeg syklet det siste stykket hjem.
PUH for en artig helg. Og tenk, jeg drakk ikke en dråpe :)






Siste kommentarer